Når kalenderen viser januar og termometeret kryper nedover, er det lett å tenke at glöggsesongen er over. Men hvorfor skulle den være det? Varm, krydret vin er ikke bare noe man drikker i adventstiden – det er en fantastisk måte å varme opp en vinterkveld på, enten du har venner på besøk eller bare vil gjøre fredagskvelden litt ekstra.
Problemet med tradisjonell glögg er at den ofte er … forutsigbar. Kanel, nellik, rosiner. Vi kjenner den. Vi elsker den. Men etter fire uker i desember, kan det være godt med noe helt annet. Så i år utfordrer jeg deg: la juleglöggen hvile til neste advent, og utforsk noen villere varianter som funker minst like bra til ost, tapas eller en enkel suppe.
Yuzu og ingefær – den japansk-inspirerte
Start med en tørr rødvin – gjerne noe fruktig som en enkel Côtes du Rhône eller en spansk Garnacha. Hell over i en kjele og tilsett friskskåret ingefær (ca. 40 gram), saften fra to yuzu (eller lime om yuzu er vanskelig å oppdrive), et par stjerneanis og en god klatt honning. Varm forsiktig opp til rundt 70 grader – ikke kok. La det trekke i ti minutter, sil, og server med en tynn skive ingefær i glasset.
Yuzu gir en syrlig, nesten blomstrete sitruskarakter som kutter gjennom vinens tyngde, mens ingefæren løfter varmen. Perfekt til asiatisk inspirert mat – prøv den til dumplings eller en enkel misosesuppe.
Hvorfor det funker: Kombinasjonen av sitrus og ingefær er klassisk i asiatisk matkultur, og når du overfører den til varm vin, får du noe som føles både kjent og helt nytt. Ingefæren gir en ren, skarp varme som er helt annerledes enn den søte, runde varmen fra kanel.
Chai-krydret portvin – den søte og intense
Ta en rimelig ruby port (du trenger ikke bruke topphyllen her) og bland med like deler sterkt brygget chai-te. Tilsett kardemomme, en hel kanel, litt maltesukker og kanskje en liten sprut vanilje. Varm opp sakte og la det trekke i kvarten. Sil og server i små glass.
Denne varianten er kraftig og søt, nesten som en flytende dessert. Den funker helt fantastisk til sjokolade, karamelliserte nøtter eller som en avslutning på middagen. Har du lyst på en ekstra kick, kan du tilsette et lite skvis med appelsinsaft rett før servering.
Pro tip: Bruk løs chai-te av god kvalitet, ikke teposer. Forskjellen i smak er betydelig, og du får en mye mer kompleks krydderprofil. La teen trekke lenge – minst fem minutter – før du blander den med portvinen.
Mezcal-glögg med røyk og chili – den dramatiske
Her forlater vi ren vin og blander inn noe litt mer spennende. Ta en halv flaske kraftig rødvin (gjerne noe med litt pepper og krydder, som en Syrah), bland med 2 dl mezcal, en håndfull tørkede chipotle-chili, mørk sirup (gjerne agave) og skall fra to appelsiner. Varm forsiktig, smak underveis, og juster søtheten.
Mezcalen gir en røykfylt, nesten jordnær karakter som er helt forskjellig fra tradisjonell glögg. Denne drikken er ikke for alle – men de som liker den, vil elske den. Server til grillmat, chili con carne eller en god, salt ost.
Advarsel: Start med mindre chili enn du tror du trenger. Varmen intensiveres når drikken står og trekker, og det er lettere å tilsette mer enn å redde en for sterk batch. Hvis du går over streken, kan du balansere med litt ekstra agavesirup og en skvis lime.
Hvitvin med eple og timian – den lette og friske
Hvem sier at varm vin må være rød? Ta en tørr hvitvin med god syre – Sauvignon Blanc eller en enkel Pinot Grigio funker utmerket. Varm med frisk eplecider (ikke søt), friske kvister med timian, en klype hvit pepper og litt honning. Server i tekopper med en tynn epleskive.
Denne varianten er langt lettere og mer aromatisk enn tradisjonell glögg, og funker perfekt til lunsjbord, fisk eller en lett vegetarrett. Den er også en god kandidat for de som synes rødvin blir for tungt.
Sesongvariasjon: Om du vil gjøre denne enda mer vinterlig, kan du tilsette en liten bit frisk rosmarin sammen med timianen. Det gir en litt mer harpikspreget, nordisk karakter som passer perfekt til en kald januarkveld.
Amaretto og kirsebær – den søte italieneren
Til sist, en variant som minner mer om en varm after dinner-drink. Bruk en italiensk rødvin – gjerne en enkel Montepulciano – og tilsett generøst med amaretto, tørkede kirsebær, litt vaniljestang og mandelflak. Varm opp, la det trekke, og server i små glass med et par kirsebær i bunnen.
Denne drikken er søt, nøtteaktig og intens. Den erstatter nesten desserten, og er helt perfekt til en rolig kveld foran peisen med venner som liker å ta det rolig.
Ekstra touch: Rist mandelflakene lett på en tørr panne før du tilsetter dem. Det gir en dypere, mer nøtteaktig smak som løfter hele drinken. Og hvis du virkelig vil imponere, flambér amarettoen før du blander den inn – det brenner bort litt av alkoholen og gir en karamellisert dybde.
Noen praktiske tips før du setter i gang
Varm, ikke kok: Alkoholen fordamper raskt over 78 grader, så hold temperaturen rundt 65–75 grader. Bruk et digitalt termometer om du vil være presis. Hvis du ikke har termometer, skal det dampe godt, men aldri boble.
Bruk rimelig vin: Du trenger ikke bruke dyrt stoff. Når du varmer og krydrer, forsvinner mange av nyansene uansett. Velg noe enkelt, fruktig og uten for mye tanniner. En god tommelfingerregel: hvis du ikke ville drukket den kald, vil du heller ikke like den varm.
Sil alltid: Ingen ønsker en kanelbit eller en hel nellik i glasset. Bruk en finsil eller en kaffefilter. Jeg liker å bruke en liten tesilet som jeg kan henge i kanten av kjelen – da kan jeg enkelt løfte ut krydderiene når smaken er perfekt.
Smak underveis: Alle har forskjellig søtsans. Start med mindre sukker eller honning enn oppskriften sier, og juster underveis. Husk at søtheten blir mer fremtredende når drikken avkjøles litt, så smak ved servetemperatur, ikke når den er kokende.
Server riktig: Små glass (ca. 10–15 cl) funker best. Varm vin er konsentrert, og man drikker sjelden mer enn ett–to glass. Jeg liker å bruke små tekopper eller irishcoffee-glass – de holder varmen godt og ser fine ut.
Ikke vent på jul
Det fine med varm, krydret vin er at det passer til så mye. En kjølig lørdag ettermiddag. En uformell middag der du vil gi gjestene noe varmt når de kommer inn fra kulda. Eller bare en tirsdagskveld der du har lyst på noe annet enn den vanlige vinen.
Jeg har begynt å tenke på varm vin som en slags vintercocktail – noe du kan eksperimentere med, tilpasse etter smak og anledning, og servere når det føles riktig. Ikke bare i advent, ikke bare til jul, men hele vinteren gjennom.
Så neste gang du står foran vinreolen og lurer på hva du skal lage til helgens vennemiddag, husk at glöggen ikke er forbeholdt adventstiden. Med litt kreativitet, noen enkle krydder og en billig flaske vin, kan du lage noe helt unikt som både varmer og overrasker.
Og hvem vet – kanskje det er din yuzu-glögg som blir snakkisen rundt bordet, ikke den kjedelige juleglöggen fra desember. For meg handler det om å holde vinteren interessant, én dampende kopp om gangen.
