Hvit Rioja – sommerens best bevarte hemmelighet

Det er en lat lørdagsettermiddag, solen treffer terrassegulvet, og du er i ferd med å sette frem et fat med reker og en god aioli. Du griper etter en hvitvin som matcher øyeblikket – noe friskt, ikke for tungt, gjerne med litt grønn karakter. De fleste ville dratt frem en Sauvignon Blanc fra Loire eller en Pinot Grigio fra Venezia. Begge er solide valg. Men hva om jeg fortalte deg at det finnes en vin fra Spania som gjør jobben like bra – og som de fleste nordmenn aldri har hørt om?

Velkommen til hvit Rioja.

Når folk hører «Rioja», tenker de nesten automatisk på fyldig, eikepåvirket rødvin – tempranillo i alle dens former. Det er forståelig. Rioja er Spanias kanskje mest kjente rødvinregion, og den røde identiteten sitter dypt. Men like bak den røde fasaden finnes en hvitvinproduksjon med røtter tilbake til 1800-tallet, laget på druen Viura – også kjent som Macabeo i resten av Spania.

I tiårene der rødvin dominerte alt, ble mye av hvit Rioja laget i en svært oksidert, nøtteaktig stil – lagret lenge på eik, nesten sherryaktig i uttrykket. Ikke alle var begeistret. Og sakte, men sikkert, falt disse vinene ut av moten.

Men noe har skjedd de siste ti–femten årene.

En ny generasjon produsenter i Rioja har tatt Viura tilbake til røttene. I stedet for lang eiklagring satser de på friskhet, rene fruktsmaker og det druen faktisk er best på: urteaktige, floralt pregede hvitviner med god syre og en distinkt mineralitet.

Tenk deg en vin som lukter som en norsk urtehage en tidlig junimorgen – frisk basilikum, hvite blomster, litt sitrus og et hint av gule epler. I munnen er den lett til medium fyldig, med en syrlig nerve som gjør at du bare vil ta en slurk til. Det er hvit Rioja i sin beste form.

Og den passer som hånd i hanske til alt vi nordmenn elsker å spise i varmt vær: reker, grillet hvit fisk, friske salater, milde oster og kyllingsalater med urter. Viura er ikke en diva som krever oppmerksomhet – den er den rolige, pålitelige vennen som alltid leverer.

Blant det som finnes tilgjengelig er det et par flasker som virkelig viser hva Viura kan.

Real Agrado Las Planas Blanco de Viura 2018 er en vin som imponerer med balanse fremfor kraft. Den er laget i en mer klassisk stil, men uten å bli tung eller oksidert. Litt alder har gjort at de friske tonene har fått selskap av et snev av moden pære og bivoks, mens syren holder alt levende og friskt. Dette er en vin for dem som liker litt dybde bak frisketen – den passer utmerket til grillet laks, en kremet hummerbisque eller en god urtesmørrisotto. Ikke en vin som roper høyt, men en som snakker tydelig.

Hacienda Lopez de Haro Viura 2018 er et annet godt alternativ – lettere i stilen og mer umiddelbart tilgjengelig. Her er det sitrus og grønne urter som dominerer, med en snert av hvit pepper i avslutningen. Tenk frisk sitrongress, litt grønt eple og et hint av mineraler fra den kalkrike jorda i Rioja Alta. En vin som funker fantastisk som aperitiff på terrassen, eller ved siden av en enkel pasta med pesto og sjømat. Prisen er også hyggelig – dette er hverdagsvin av den gode sorten.

Begge vinene deler en tiltalende egenskap: de er lette nok til å drikkes alene i solen, men har nok karakter til å løfte maten.

Hvit Rioja finnes i flere stilarter, og det kan være greit å vite forskjellen før du handler:

Joven (ung): Lite eller ingen eiklagring. Frisk, floral og sitrusaktig. Passer til aperitiff, reker og sushi. Dette er stilen de fleste nordmenn vil like best til sommerbruk.

Crianza: Noe eiklagring gir mer fylde, litt vanilje og modnere frukt. Passer til hvit fisk, kylling og milde oster. Et godt kompromiss mellom friskhet og kompleksitet.

Reserva: Lang eiklagring gir en nøtteaktig, mer oksidativ stil. Passer til tapas, spekemat og manchego. Ikke for alle, men fascinerende for dem som liker å utforske.

For norsk vår og sommer anbefaler jeg å starte med joven-stilen eller en lett crianza. Det er her Viura virkelig synger – og det er her du vil overbevise skeptikerne rundt bordet.

Det er egentlig ganske enkelt: Rioja har aldri markedsført hvitvinene sine særlig godt internasjonalt. Fokuset har alltid vært på tempranillo og de store røde vinene. Og i Norge, hvor hvitvin gjerne assosieres med Burgund, Alsace eller tyske Riesling-regioner, har hvit Rioja aldri fått sin rettmessige plass i samtalen.

Det er litt synd, for det er nettopp denne typen underdoger som gjør vinverden morsom. Du betaler ikke for merkenavnet. Du betaler ikke for hype. Du betaler for det som faktisk er i glasset – og det som er i glasset, er overraskende godt.

Det minner meg litt om den restauranten ingen snakker om, men alle stammisene sverger til. Hvit Rioja er vinverdenens best bevarte hemmelighet, og det er på tide at flere nordmenn får vite om den.

Hvis du skal ha venner på besøk denne helgen – og det er nettopp denne typen late lørdager Viura er skapt for – sett frem en flaske hvit Rioja kald (rundt 10–12 grader), ha en skål med grønne oliven og litt manchego ved siden, og la folk gjette hva de drikker.

Spoiler: De fleste gjetter ikke Spania. Og enda færre gjetter Rioja.

Det er noe eget morsomt ved å overraske folk med noe de ikke visste de ville elske. Hvit Rioja er ikke den høylytte vinen som trenger oppmerksomhet. Den bare sitter der, kul og rolig, gjør jobben sin ypperlig – og lar maten og selskapet skinne. Akkurat som en god vin skal gjøre.

Neste gang du skal velge hvitvin til sommerbordet, gi Viura en sjanse. Du vil ikke angre.