Det var guttungen til søsteren min, åtte år, som satte ned foten ved kjøkkenbordet: "Jeg vil ikke ha røde prikker i maten." Samtidig sto samboeren hennes og most habanero i en skål som om det var en konkurranse. Mellom dem satt resten av familien med varierende toleranse – et sted mellom "litt syrlig crème fraîche, takk" og "gi meg alt som brenner".
Dette var en helt vanlig fredag hjemme hos oss, og i Sverige vet de fleste hva det betyr: fredagstaco, den løst definerte tradisjonen med fredagskos der tacoskålene settes frem på bordet og alle bygger sin egen. Nettopp derfor er den også et av måltidene som lettest sprekker – for man lager ÉN salsa, ÉN fyll, og kvelden blir et kompromiss der ingen blir skikkelig fornøyd. Løsningen vi landet på var enklere enn jeg trodde: slutte å tenke på taco som en rett, og begynne å tenke på den som en byggesett.
Bygg en trapp, ikke et kompromiss
I stedet for å blande hetten i fyllet la vi den i lag utenfor. Kjøttet – eller den stekte soppen og bønnene, for den som ville ha vegetarisk – ble krydret mildt, med spisskummen, lime og litt røkt paprika. Selve hetten flyttet vi ut til tre skåler på bordet:
- En mild, syrlig pico de gallo med tomat, rødløk og koriander – ingen chili i det hele tatt.
- En middels sterk salsa roja med jalapeño og ristet hvitløk.
- Guttens pappas habanerosaus, alene i et lite glass med skje ved siden av, som en farlig liten flaske på andre siden av bordet.
I tillegg crème fraîche, revet ost og syrnet rødkål for den som ville dempe, og frisk koriander og lime for den som ville løfte. Hver person bygde sin egen taco fra bunnen og valgte selv hvor langt opp trappen de våget å gå. Gutten spiste fire tacoer med bare pico de gallo og ost. Samboeren tok habaneroskjeen rett i munnen, uten omveier.
En god tacokveld handler mindre om riktig oppskrift og mer om riktig antall skåler.— LARS LANSEN
Drikker som funker uansett hvor het tallerkenen ble
Det fine med en såsbar er at du slipper å tilpasse drikken etter hver gjest – du velger noe som fungerer bredt over hele hetteskalaen, og lar maten gjøre resten av jobben.
En lett, sitrusaktig lager er et sikkert kort. Systembolaget beskriver Bryggeri Skeppsgossen Ronneby Lager fra Bryggerifabriken som "maltig smak med innslag av lyst brød, urter, mais og sitrus" – nettopp den typen øl som skyller rent mellom tyggene uten å legge seg i veien for salsaen. Den funker like bra til guttens milde pico de gallo som til en tortilla dynket i habanero.
For den som heller vil ha noe med litt mer sødme og kropp å møte hetten med, kan en maltig brown ale være et interessant alternativ. Newcastle Brown Ale fra Heineken UK beskrives av Systembolaget med "smak av fruktkake, knekk, tørkede aprikoser, sjokolade og appelsin" – den typen sødme som etter min erfaring føles mer avkjølende i munnen enn at den trapper opp hetten, omtrent som en slurk søt saft gjør mer for tungen enn vann gjør.
For barnet og for den som ikke drikker alkohol, fungerer en hjemmelaget agua fresca utmerket: vannmelon eller ananas mikset med lime og en klype salt, silt og servert over is. Den har samme svale, lett syrlige funksjon som ølet – den kjøler munnen uten å konkurrere med fyllet – og passer akkurat like bra i glasset hos den som spiser habanero som hos den som holder seg til ost og pico de gallo.
Hva jeg tar med meg til neste fredag
Det som faktisk løste middagen, var ikke en genial saus, men at hetten ble valgfri i stedet for påtvunget. Neste gang vurderer jeg å legge til en røykfylt chipotle-crema som et mellomsteg på trappen – for den som vil ha røyk uten at det skal gjøre vondt. Og kanskje en skål ekstra lime, for den regelen som alltid stemmer: syre løser flere problemer ved tacobordet enn den får kreditt for.
