Det finnes drikker som krever litt tålmodighet av deg. Ikke fordi de er vanskelige, men fordi de belønner den som stopper opp og virkelig lytter. Amontillado er en slik drikke – og sommeren er faktisk det perfekte tidspunktet å bli kjent med den.
Den spanske vinregionen Jerez de la Frontera er hjem til noen av verdens mest misforståtte viner. Sherry har lenge vært forbundet med bestemors søte glass og støvete kjellerhyller – men virkeligheten er langt mer spennende. Og blant alle sherrystilar er amontillado den som overrasker mest.
Hva er egentlig amontillado?
Amontillado starter livet som fino – altså en tørr, blek sherry beskyttet av et hvitt gjærlag kalt flor. Men der fino-produsenter bevarer dette laget, lar amontillado-produsentene floret dø ut. Da begynner sherry å oksidere, og det er i dette skiftet den unike karakteren oppstår: nøttaktig, dyp, med hint av karamell og tørket frukt – men likevel tørr og stram i avslutningen.
Resultatet er en vin som smaker som om noen har tatt det friske, saltholdige preget fra en fino og blandet det med den varme nøtteaktigheten fra en oloroso. Kall det gjerne sherryens midtpunkt – men midtpunktet er ofte der det er mest interessant å oppholde seg.
Dette doble modningsforløpet – først biologisk under flor, deretter oksidativt – gir amontillado en smaksprofil som ingen annen vin i verden kan kopiere:
- Farge: Gylden til ravfarget – dypere enn fino, lysere enn oloroso
- Aroma: Valnøtt, hasselnøtt, tørket aprikos, karamell og et hint av hav
- Smak: Tørr og nøttaktig, med en lang, elegant avslutning
- Alkohol: Typisk 16–18%, noe som gir en viss fylde uten tyngde
Hvorfor er amontillado undervurdert?
Amontillado har et imageproblem. Folk som ikke kjenner sherry, tenker gjerne enten på den søte kremsherry fra supermarkedet eller den knasktørre fino-stilen som serveres iskald til tapas. Amontillado faller mellom disse to mentale kategoriene og blir oversett.
Men det er her det er verdt å nevne Edgar Allan Poe – som satte amontillado på litteraturkartet i sin mørke novelle fra 1846. Poe visste åpenbart noe de fleste ikke vet: at amontillado er verdig noe langt bedre enn glemselen.
Det er også en vin som er utrolig allsidig ved bordet. Den tørre nøtteaktigheten gjør den til en drømmepartner for spekemat, aged cheddar, manchego, valnøttkake og til og med mørk sjokolade. En god sommerferiefrokost med charcuterie og oliven sitter dessuten perfekt med et lite glass amontillado – litt avkjølt, ikke iskaldt. Det er den typen kombinasjon som får gjester til å spørre: «Hva er dette, og hvorfor har jeg ikke drukket det før?»
Tre amontillado-flasker verdt å kjenne til
Det finnes noen virkelig gode alternativer tilgjengelig, og prisene er langt mer fornuftige enn kvaliteten skulle tilsi.
Lustau Amontillado Los Arcos (37,5 cl, 18%) er et naturlig sted å begynne. Lustau er et av de mest anerkjente sherry-husene i Jerez, og Los Arcos er et klassisk eksempel på stilen: tydelig nøttaktig, med hint av tørket fiken, litt bivoks og en salt, lang avslutning. Den lille flasken er dessuten perfekt for den som vil smake seg frem uten å forplikte seg til en hel 75-centiliter. Tenk på det som en introduksjon – en du sannsynligvis vil ville gjenta.
La Frontera Amontillado Medium Dry (75 cl, 17%) er et mer tilgjengelig valg – litt fruktigere og med en antydning til sødme som gjør den lettere å nærme seg for de som ikke er helt komfortable med helt tørre stiler ennå. Her er det mer tørket aprikos og lys karamell i aromaen, og avslutningen er myk og vennlig. Denne passer ypperlig som aperitiff på en sommerkveld, gjerne med noen saltede mandler ved siden av. Enkel, men aldri kjedelig.
Og så er det Equipo Navazos La Bota 85 de Fino Amontillado (75 cl, 16%) – dette er for den nysgjerrige. Equipo Navazos er et kultusnavn blant sherryentusiaster; de plukker ut eksepsjonelle fat fra ulike bodegaer og buteljerer dem uten å tukle for mye med innholdet. La Bota 85 er en fino som er på vei til å bli amontillado – den er fremdeles blek og frisk, men begynner å vise dybde og nøttaktig kompleksitet. Det er som å høre et musikkstykke akkurat i det det skifter toneart. Fascinerende, og litt magisk.
| Produkt | Volum | Alkohol | Stil |
|---|---|---|---|
| La Frontera Amontillado Medium Dry | 75 cl | 17% | Halvtørr, fruktig |
| Lustau Amontillado Los Arcos | 37,5 cl | 18% | Tørr, nøttaktig |
| Equipo Navazos La Bota 85 | 75 cl | 16% | Tørr, overgangskarakter |
Slik serverer du amontillado
Amontillado serveres gjerne lett avkjølt – rundt 12–14 grader er ideelt. Ikke iskaldt som en fino, ikke romtemperert som en rødvin. Et vanlig hvitvinsglass fungerer fint, men et litt større glass åpner opp aromaene bedre enn det smale copita-glasset man tradisjonelt forbinder med sherry.
Og ikke vær redd for å åpne flasken og bruke litt tid på den. Amontillado tåler å stå åpen i kjøleskap i to til tre uker – noe som er en stor fordel sammenlignet med de fleste hvite viner. Det betyr at du kan ta deg et glass på fredag, et annet på tirsdag, og flasken vil fremdeles ha noe å si.
Til mat er mulighetene mange. Her er noen kombinasjoner som fungerer særlig godt om sommeren:
- Spekemat og manchego – den klassiske kombinasjonen, og med god grunn
- Grillede mandler og oliven – enkelt og uslåelig som snacks
- Kald laks med dill og rømme – den salte, nøttaktige karakteren løfter fisken
- Mørk sjokolade – overraskende godt, særlig med 70% kakao eller mer
Er amontillado noe for sommer?
Absolutt. Tenk på det slik: amontillado er ikke en tung vinterdrikk. Den er kompleks nok til å gi deg noe å tenke på, men frisk nok til at den ikke kveler deg i varmen. Ta en halvfull flaske La Frontera Amontillado Medium Dry med på en picnic. Slå av en prat om hva du kjenner i glasset. Jeg lover at noen vil si «valnøtt» og noen vil si «tørket aprikos» – og begge vil ha rett.
Det er sherryens magi: den er åpen for tolkning, men aldri likegyldig. Amontillado er ikke for alle. Men for dem som gir den en sjanse, er det vanskelig å gå tilbake – og sommeren er det beste tidspunktet å ta det første steget.
