Det er noe eget med augustkveldene. Solen er fremdeles varm, men den henger litt lavere nå, og lyset har fått den der gylne, honningfargede tonen som forteller deg at noe er i ferd med å skifte. Grillkjøttet lukter det samme som i juli, men det er noe i luften – en lettere brise, kanskje, eller bare magefølelsen av at skolebøkene snart skal frem igjen.
Da passer det dårlig med en lett, isblå spritz. Men en kraftig rødvin fra Bordeaux? Nei, det er altfor tidlig for det.
Den beste vinen er den som passer stemningen – ikke den som imponerer noen.— OLE SOMMELIER
Dette er øyeblikket for det vi kan kalle overgangsviner: roséer med litt mer kropp enn de helt blekrosa provençalske sommerfugltypene, og lyse røde som kan serveres kjølige uten å miste all sin sjarm. Viner som matcher stemningen akkurat slik du vil ha den – avslappet, men ikke tankeløs.
Hvorfor roséen fortsatt er svaret – men en annen type
De fleste av oss har tilbrakt sommeren med de lyseste, tørreste provençalerne vi kunne finne. Det er ingenting galt med det – men den stilen er designet for brutal middagsvarme og iskald kropp. I august trenger vi noe med litt mer struktur, litt mer frukt og gjerne en touch mer alkohol for å bære smaken inn i mørkere kvelder.
Garzón Pinot Noir Rosé Reserva fra Uruguay er et godt eksempel på akkurat dette. Pinot noir-druen gir en silkemyk tekstur og tydelig jordbærfrukt, men Uruguays kontinentale klima gir den litt mer dybde enn mange europeiske lillesøstre. Den har en nesten kremete munnfølelse, med hint av vanilje og røde bær som henger lenge i ettersmaken. Drikkes gjerne rundt 10–12 grader og tåler godt å stå litt fremme uten å kollapse.
En annen kandidat som treffer auguststemningen er Rabl Zweigelt Rosé fra Østerrike. Zweigelt er en druetype som ikke er særlig kjent i Norge, men den fortjener mer oppmerksomhet: litt mer bitterhet enn pinot, et tydelig hint av kirsebær og ville bringebær, og en friskhet som likevel ikke er syrlig på grensen til ubehagelig. Tenk på det som en mellomting mellom en elegant rosé og en ung lett rødvin – med en lekker mineralsk finish som gjør den ekstra matkjær.
De lyse røde – vinens beste augusthemmelighet
Her er det mange som stopper opp og rynker på nesen. «Rødvin?» sier de. «I august?"
Men vent litt. Det finnes en hel verden av lette, kjølige røde som ikke er tyngre enn en god rosé – de er bare litt mørkere i fargen og har litt mer tanniner. Beaujolais er det åpenbare eksempelet, men det handler om mer enn bare Beaujolais Villages.
Gamay-druen, som dominerer i Beaujolais, gir viner med lav tannin, høy syrlighet og en gjenkjennelig friskhet av bringebær og fiolett. Serveres kjølig – gjerne rundt 14 grader – og plutselig er det ikke så stor forskjell fra en kraftig rosé. Det viktige er å ikke servere dem i romtemperatur; da mister de all sin eleganse og blir flate og tunge på en måte som ikke gjør noen tjeneste.
På samme måte kan en ung Valpolicella fra nord-Italia – ikke amaronen, men den enkle, lyse stilen – fungere perfekt som augustvin. Lett, saftig, med et hint av bitterhet fra corvina-druen som gjør den uimotståelig til grillmat. Den har en nesten leken kvalitet over seg, som om den ikke tar seg selv for høytidelig. Det liker jeg.
Hva serverer du til?
Dette er hverdag-møter-helg-maten: rester fra helgens grillkveld, en rask pastasalat, kanskje litt ost og skinke fordi noen fant en halvfull Parma-pakke i skuffen. Disse vinene er ikke krevende. De krever ikke et fullstendig treretters måltid – de er glade for å bli med på hva enn som skjer.
Noen konkrete matchinger som fungerer ekstra godt:
- Lam på grillen – en lett Zweigelt rosé sitter som en kule; fettet i kjøttet trenger syrlighetens kontrast for å ikke bli for mektig
- Pasta med tomat og chorizo – en ung Valpolicella eller en gamay gjør underverker her; syren i tomaten og krydderet i chorizoen finner sin match
- Ost og charcuterie – nesten ethvert lett rødvin fungerer, men en rosé med litt mer kropp løfter det ekstra
- Grillet fisk – hold deg til roséen, gjerne en med litt mineralitet som ikke overdøver den delikate fisken
- Enkel burgersalat eller wraps – augustmat på sitt beste, og her er det bare å skjenke det som er kaldt
Temperatur er halvparten av jobben
Det kan virke som en detalj, men temperaturen du serverer vin på er faktisk avgjørende – kanskje spesielt for disse lett-røde augustvinene. For kald, og frukten forsvinner bak en vegg av syre. For varm, og alkoholen tar over og gjør vinen flat og tung på en måte som ikke er behagelig.
En enkel huskeregel: roséen trenger 20–30 minutter i kjøleskap fra romtemperatur. Den lette rødvinen trenger 10–15 minutter. Ingen av dem bør serveres rett fra en varm bil eller en solfylt hylle.
Og her er en liten hemmelighet jeg deler med god samvittighet: en iskube i rødvinen er ikke et vinbrudd. Det er en praktisk løsning på en varm augustkveld. Ingen trenger å vite det, og vinen vil ikke klage.
Overgangen er ikke noe å frykte
Det er lett å bli sentimental når sommeren begynner å helle. Men det er også noe befriende med augustkveldene – det er litt mer ro i dem. Skolestarten bringer en struktur tilbake som mange egentlig savner etter uker i fri flyt. Rutinene kommer tilbake, og med dem en slags lettelse.
Og med den strukturen kommer en mulighet til å sette seg ned, skjenke et glass som er litt varmere enn spritzen, og egentlig smake det. Ikke bare drikke det.
De beste augustvinene er ikke de dyreste eller de mest komplekse. De er de som passer øyeblikket: lett nok til å ikke føles tunge, men med nok karakter til å henge med når samtalen fordypes og stearinlyset tennes. Det er den balansen som er hele poenget – og det er akkurat den balansen disse vinene er laget for.
